The End

Standard

Jeg har bestemt meg for å slutte og blogge om singellivet. Sommeren er over. Det er kalde drag i lufta, og det frister ikke like mye og dra å bade. Og jeg skal videre i verden. Men for å oppsumere dette halvåret som jeg har prøvd mange nye ting, og det jeg sa jeg skulle gjøre:

1. Jeg har gått på dater. Det var ikke noe for meg. Så derfor har jeg kommet fram til at hvis kjærligheten skal komme til meg, er det fordi det bare plutselig skjer på et eller annet magisk vis. Ikke via Gaysir eller Tinder eller dating.

2. Jeg har spilt konsert. Trenger ikke si så mye om det- men det gikk ok. Veldig skummelt, ikke sikker på om jeg gjør det igjen.

3. Jeg har prøvd å være så mye naken som mulig, men det er ikke sosialt aksepert å gå naken rundt omkring, bortsett fra hjemme hos deg selv, eller på nudiststender.

4. Jeg har begynt som Catslide instruktør, og det er kjempe gøy!

trening

5. Jeg har gjort mange feil om igjen, men klart meg bra likevel.

Jeg skal videre og samtidig ikke. Denne høsten har jeg blitt 40år. Det er mange år jeg har levd, så nå har jeg blitt klok. Jeg har bestemt meg for å roe ned noe, fokusere på gode venner og færre prosjekter, sånn at jeg kan gjøre en bedre jobb og være en bedre venn. Jeg vil også fokusere mere på jobb, og selvfølgelig er jeg redd for å bli kjedelig- snart skaffer jeg vel meg en katt også.. Men det er vel sånn livet går noen ganger, og det er helt ok.

Med Nettflix og HBO i baklomma, og en håndfull gode venner i den andre- et par prosjekter opp i armen, noen spennede jobbprosjekter i kombinasjon med trening og framtidige reiser, tror jeg at dette skal gå helt fint.

 

the end

Verden åpner seg

Standard

imageI Granada treffer jeg et hyggelig par og deres venn- the Queen Ana. De skal på biltur og inviterer meg med. Vi kjører ned til kysten og langs hele sol kysten. I Marabella stopper vi for å spise lunsj og ta et bad. Der ser jeg noen lesbiske som sitter på restauranten, og jeg skjønner at verden er bedre enn jeg trodde. Jeg må bare komme meg ut litt oftere. Oslo blir litt trangt noen ganger, og her er det sol og sval vind. Jeg sørger for å gå forbi bordet til de lesbiske på vei til toalettet. Den ene er søt med hvit solhatt. De ignorer meg. Jeg har på meg komfortable stripete kjøreklær og ønsker at jeg hadde fixa håret.

Men verden er stor og vi skal videre til ukjente streder og strender. Det blir konge!

Varm

Standard

Grenada 8 Juli

Jeg er på feire. Tenkte det var bra for meg å oppdage verden alene, så Nettflix og HBO ble igjen hjemme. Det er kjedelig her. Og varmt. Jeg vil hjem.

Imorgen skal jeg sende kort hjem. Det er rar mat her, alt kommer på små tallerkener. Også snakker alle et språk jeg ikke forstår. Det ble ikke som jeg hadde trodd. Gleder meg til å reise hjem.

Europride

Standard

Vi sitter i bakgården. Jeg har vært snill og laga kaffe. Hun har langt hår, og jeg lurer på hva gjør jeg nå? Det er litt kleint, jeg traff henne jo tross alt for første gang i går, og nå skal hun gå.

Det er så lenge siden sist jeg holdt på med one-night stands, og den gangen eksisterte ikke facebook. Må vi bli venner på facebook nå, siden vi har ligget med hverandre? Hvordan fungerer dette i dag? Er det ansett som uhøffelig hvis jeg ikke foreslår at vi skal bli facebook venner- liksom litt sånn her:

“Finner deg på facebook da..” eller: “Sees vi på facebook?” Og hva skal skje etter at vi har blitt venner på face? Hvor mange meldinger er det høfflig å utveksle før det kan gå over? Jeg vet at jeg ikke er intresert i noe mere, eller å bli venner med henne heller, så jeg snakker mye og febrilsk om hvor deilig det er å være singel. Hun tar hintet. Så er hun på vei ut av porten, og bak henne ligger ordene igjen:

“Det var hyggelig, finner deg på face!” Så da kan jeg vel bare vente da. Og er glad for at jeg slipper å gjøre mere enn å aksptere henne når jeg får henvendelsen. Håper ikke jeg trenger å sende så mange meldinger..

Sukker

Standard

Jeg er lei av damer, og bestemmer meg for å prøve menn. Det er lenge siden sist, 15år denne sommeren, kanskje de har forandret seg siden sist? Jeg er litt usikker på hvor jeg skal begynne da, hvis jeg skal skifte fil, og en venn meg som er hetrofil gir meg et råd: “Du kan jo begynne med internet” sier hun.”Det kan føles litt mindre skremmende, sånn at du får snakket litt med dem før du møter de..” Så jeg lager en profil på Sukker.

Etter noen dager får jeg napp, og chatter litt med en fyr noen dager, det er helt hyggelig, og jeg tenker kanskje jeg kan klare dette? En lørdag kveld jeg er hjemme og kjeder meg, ser jeg at han er online. Han spør om han kan få ringe meg, og jeg tenker “Ja, ok, hvorfor ikke?”

Vi snakker på telefonen og det begynner å utvikle seg til telefonsex, og det går ganske bra for meg, jeg blir positivt overaska. Hvem skulle trodd at jeg skulle klare å skifte fil? Jeg vet det kanskje er et stykke igjen, men likevel. Kanskje lykken smiler til meg nå? Etter vår lille tørrsex begynner han å spørre meg om jeg kan ta hans store kuk, fordi det tok hans x- kjæreste ganske lang tid å bli vandt til den store, harde kuken hans.. Etter en halvtime med mere snakk om x-en hans, begynner jeg å kjede meg. Har ikke vi liksom akkurat hatt tørrsex?

Dagen etter får jeg melding i 11tia- “hei Kaja, jeg er hard..”

Jeg ignorere den, og hele resten av dagen blir jeg bombardert av lignende meldinger. Neste morgen våkner jeg av melding i 7tia: “Hei Kaja, hvordan går det? Kuken min er stor og hard og venter på deg..” Kl.13 får jeg neste melding: “jeg er kåt.. Hva har du på deg?” Jeg er på jobb og fortsetter å ignorere han. Kl.15 tikker det inn en ny melding: “jeg har blitt sammen med x’en min igjen..”

vernisage

Standard

Jeg prøver meg i kunstverdenen. Kanskje det finnes noen der som jeg kan begynne og date? Det er jo ikke sånn at jeg absolutt må date noen, men det var jo en av de tinga som jeg hadde tenkt og begynne med, nå som jeg har vært singel et år. Og de datene jeg har vært på så langt, har ikke akkurat gått så veldig bra. Fiskegratengdama var mitt største håp, men jeg har ikke hørt noe mere fra henne enda, og nå har det gått så lang tid at jeg føler at det er forseint og sende melding nå… “hei, takk for sist..” (det er jo bare 3 eller 4 uker siden nå…)

Så da prøver jeg meg i ukjent terreng- kunstverden. Det går bedre enn jeg hadde trodd tilogmed. Jeg glir rett inn med engang, og står og småtuller med en veldig søt kvinne som jeg har masse til felles med. Jeg kjenner ingen der, men prøver å ikke la det påvirke meg..

Etterhvert merker jeg at hun prøver og løsrive seg fra meg, for å fortsette minglingen, men noe skjer inni meg som gjør at jeg nekter å la meg merke av det, og forstsetter og spørre henne om en ting eller en annen.. Det er først når hun begynner og gjøre nervøse tiks med hodet og øynene farer søkende rundt i lokalet etter noen som kan redde henne, at jeg forstår jeg har gått for langt, og må la henne slippe unna. Jeg prøver å gjøre det så uanfektet og tilfeldig som mulig for å bevare ansikt, men skjønner at nok ikke vil se henne igjen da hun nærmest spurter over gulvet gjenom en tett menneskemengde for å komme seg langt vekk fra meg..

Jaja. Bedre lykke neste gang, sier jeg halvhøyt mens jeg klapper meg selv trøstende på skulderen.

utlandet

london
Standard

Jeg dro til London for å se om gresset virkelig er grønnere der.

En som slår meg når jeg går til flyet, er at Norwegian har sluttet med “last calls” Det betyr at de ikke gir noe som helst slags advarseler om at flyet ditt er på vei til å ta uten deg. Som passasjer blir du da tvunget til å ta ansvar selv. Jeg lurer på hvorfor de har slutta med det? Sparer de penger ved å ikke bruke tid på og annonsere at gaten nå stenges? Og hva skjer med de som står i duty-free butikkene og har glemt tida så de kommer forseint? De må jo kjøpe ny billett, men da må de ut til bilettlukene ute i hallen, så det blir vel mere jobb for flyselskapet enn å rope opp: “Dette er siste utkallese til passasjer Kaja Glenne Lund, gaten er nå ved å stenge…”

I London er det første som møter meg en dame i kassa på Marks and Spencers. Hun sier: “Hello, how are you?” mens hun scanner varene mine. “I´m fine, how are you?” scarer jeg på høffelig skole engelsk akkurat sånn som vi har lært. Hun ser på meg litt rart, og så skjønner hun at jeg turist, og smiler skakked før hun svarer: “I´m fine, would you like a bag?”

Og jeg rødmer fordi jeg ikke forstod at hun egentlig ikke bryr seg om hvordan jeg har det, og ved innsikten at jeg faktisk bryr meg om hun har det fint eller ikke. Er det sånn det er å være Norsk i utlandet?

Når jeg kommer hjem er glad, gresset er kanskje grønnere, men det er snart sommer i Oslo, og ingenting er bedre enn det! Men jeg har en hemmlighet som jeg må fortelle HBO, og det gruer jeg meg til. Jeg har ikke vært helt ærlig, jeg har ikke avsluttet helt med Netflix likevel, fordi Netflix har en ting som ikke HBO har:

Orange is the new black