X-happiness er en bore

Standard

X´en har fått seg ny kjæreste. Det irriterer meg. Og det skjer nesten alltid at de finner seg en ny før jeg rekker å gjøre det. Jeg later som alt er greit da jeg får nyheten. ”Å ja” er jeg alt jeg klarer å si. Men etterpå går vi på teater, og under hele forestillinga tenker jeg på de ordene jeg skulle ønske jeg klarte å si, men som satte seg godt fast i halsen- ”Har dere det fint? Hvordan traff dere hverandre?” Og alt sånt høflig og interessert småsnakk jeg ville spurt en venn. Men jeg klarer ikke. Tross alt er nok bedre å holde kjeft, enn å risikere å høre at jeg sier noe helt annet: ”Har du det bra med den nye, den som tok min plass?”

Neste gang vi treffer hverandre, har jeg lagd en plan om at jeg skal være helt likegyldig om den nye kjæresten, og spørre sånn tilfeldig ut i lufta:

”Ja, hvordan går det? Har dere det fint?” Og jeg skulle smile samtidig sånn som jeg hadde øvd meg på foran speilet. Jeg tenkte det skulle gå bra, min innøvde falske interesse ville ikke blitt lagt merke til, og en dag vil den interessen være ekte. Men jeg klarer det ikke denne gangen heller. Ordene beveger seg til og med nesten ut på tunga, men de kommer ikke ut. Men jeg trenger ikke spørre, vi prater egentlig ikke så mye men sitter mest å spilte candy crush. Heldigvis for mobiltelefoner og deres distraksjons verdi.

”Jeg er lykkelig! Jeg har det kjempe fint som singel!” sier jeg når blir spurt en dag vi er ute og tar en øl, og enda klarer jeg ikke spørre tilbake. Isteden smiler jeg og svelger og tenker at jeg vil ikke høre om deres lykke. Og det er ikke det at jeg ikke har det bra, jeg har kommet til sted hvor jeg har det fint som singel, og jeg har lyst å nyte det en stund til. Men jeg vet ikke om jeg blir trodd.

En kveld, dog etter veldig mange øl, og ganske lang tid etter at det ble slutt, klarer jeg å spørre. Og jeg mener det helt oppriktig, og øya smiler når jeg spør ”Har du det bra?” Underteksten er tydelig, uten å kunne misforståes: Jeg er over deg, så mye over deg at jeg klarer å høre om hvor lykkelig du er uten å føle meg mindre vellykka selv om jeg er singel.  Det gjør meg glad. Dessuten har jeg jo både Netflix og candy crush.

Attending, Attending, Attending

høst i bakgården
Standard

Jeg hater facebook etter at det slutt. For det første. Hva skal jeg gjøre med min status? Fra å gå i et forhold til singel på facebook er ganske stor endring, og alle kommenterer på det. Samtidig er en veldig bra måte og få alt ut på engang liksom, bare få det overstått, ja, jeg er singel. Igjen.

Men så kommer alt det andre. Hvilke eventer skal jeg nå delta på? Skal jeg skrive at jeg er attendig eller bare dukke opp? Hvis jeg skriver attending først, vil x´en min da holde seg unna? Eller komme dit bare fordi jeg har skrevet jeg skal, for å markere territoriet om ”jeg kommer fremdeles selv om det er slutt”

Også får de ny kjæreste. Da er det 2 personer jeg må holde oversikt over, for å skjekke både attending og kanskje lista. Og hva skal jeg gjøre selv? Skal jeg være ærlig å bare skrive “attending” på de eventene jeg skal på, eller skal jeg ikke skrive noen ting, og bare dukke opp sånn helt uten at noen visste jeg skulle komme?

I begynneslsen, rett etter brudd, pleier jeg å gå amok på face. Legger ut masse bilder som gjenspeilier hvor fantastisk jeg har det nå uten deg, og skriver attending på hvertfall 3 eventer om dagen, bare for å markere at ”nei, jeg har ikke tenkt og slutte å leve selv om vi ikke er sammen lengre”

Selv om vi ikke er venner på facebook lengre, vet jeg at det går ann å se bilder og andre ting som jeg eller verden ikke har kontrollpå.

Selv på Instagram er også sted jeg legger ut lykke bilder, jeg har jo tross alt åpen profil sånn at alle som vil kan se hvor fint jeg har det…