Skal, skal ikke?

Standard

På en måte er det ikke helt det samme med Netflix lengre. Det er jo hyggelig og alt der, og i begynnelsen, fordi vi ikke hadde sett hverandre på en stund, var det veldig gøy og intenst. Men nå er det nesten litt kjedelig, som om vi kjenner hverandre for godt nesten.

Flere og flere av vennene snakker om HBO nordic. Det er visst det nye hotte, og jeg lurer litt på om jeg skal prøve jeg også. Kanskje jeg går glipp av noe hvis jeg lar vær? Og det vil jeg jo ikke.

Tinder

Standard

Det å være singel er en jobb. Alle rundt meg maser: ”hvordan går det med kjærligheten? Dater du fortida? Treffer du noen? Er det noe romanse på gang?” Eller bare: ”Ja, hvordan går det, ….. fortiden?” det usagte i setningen blir erstattet med hentydende håndbevegelser. Og av de som kjenner meg bedre, vil de kanskje si: ”Hei lenge siden, har du noe spennede å fortelle? Noe du vil dele?” Det hele er ganske merkelig, og noe jeg ikke har lagt merke til før, ettersom jeg stort sett har hatt etter et annet på gang, eller vært i forhold.

Jeg skjønner at jeg burde være mer aktiv som singel.

”ja, hva med Gaysir da? Skjer det noe spennende der for tida?” skvadrer de andre. Men jeg synes ikke det er noe gøy å sitte der og gjemme meg bak en skjerm, sende meldinger i hu og hei, med et forsøk på å være morsom og sexy samtidig, og så sitte der og vente på svar. ”jeg har løsninga for deg!” sier en av mine aktive single venner ”tinder!” slår hun hun fast med tindrende øyne “Det er der alle er. Det er det alle snakker om på facebook, og noen har til og med begynnt å snakke mer om tinder enn netflix!”

”Du må jo bare bli med da Kaja, tenk om du går glipp av å treffe din nye store kjærlighet da?” maser de andre single vennene mine, som blir skuffa over Tinder hver dag når meldinga om at det ikke er noen flere igjen kommer opp på telefonskjermene deres. Jo da, jeg ser jo den.. Men bare tanken på å være på Tinder gir meg kjempe angst! Hvor lite er ikke Oslo? Skal jeg få bilde av alle single skeive i hele Oslo rett inn på min telefon og å riskere bli kjent igjen på gata? Tro´kke det.

Og hvordan funker egentlig Tinderkotymet? Hvordan skal jeg forholde til ”matchene” tinder har funnet for meg dersom jeg ser de på byen? Skal vi si hei da? Er det sånn flørtinga på byen foregår i dag?

”Hei, jeg kjenner deg igjen fra Tinder, vi har visst machet du og jeg…” Jeg vet ikke hvordan det funker, og kan godt se for meg at jeg ville følt meg klein og teit, Gaysir er ille nok, så om enn så lenge velger jeg å unngå det.

Og som om ikke det ville blitt kleint nok å treffe dem på byen, vet jeg at det er mange som er på den appen som jeg helst ikke har lyst å møte på min telefon.

Bokserskjorts

Standard

En jente med bokserskjorts skifter samtidig som meg i garderoben på treningssentret en dag, og jeg blir kjempe glad! Det er vanligvis bare g-strenger og blondetruser rundt meg, så jeg har veldig lyst å si hei til henne, men føler meg samtidig litt teit som blir så glad bare fordi hun har på seg bokser.

Jeg skynder meg å dra meg klærne sånn at hun skal se at vi er litt like, og sprader rundt en stund, kun ikledd bokserskjorsten for å være sikker at hun legger merke til meg. Det gjør hun også, og resultatet er at hun stirrer litt beskjemmet ned på skrå og unnlater konsekvent å møte blikket mitt. Hun tenker vel at jeg litt halvgal kontaktsøkende ensom venneløs sjel, og forsvinner raskt ut av døra. Så raskt at jeg ikke rekker å si hei en gang, og så blir hun borte.

Jeg ser etter henne flere ganger, men ser henne aldri igjen, kanskje jeg skremte henne vekk fra å bruke garderoben? Neste gang jeg ser en som ser ut som meg, skal jeg enten være mer diskret, eller vurdere og smile til henne med det underforståtte blikket, vi er det samme vi.

Tilbakefall

Standard

Jeg og Netflix har begynnt igjen. Jeg har sett en hel sesong av Modern Family allerede, og igjen gleder jeg meg til å komme hjem hver kveld. Uansett var det jo bare en pause, så jeg gjør ikke noe galt, forsøker jeg å overbevise mine venner om. De fleste av de kjenner jo også Netflix, og sier forstålesesfult “Ja ja, Kaja, så lenge du har kontroll”

Og det har jeg jo. Ihvertfall tenker jeg det hver dag: “bare litt til, inntil jeg blir lei igjen, jeg bestemmer jo det selv” Vi trenger jo ikke gjøre det så ofte, og så lenge jeg og Netflix koser oss, er vel alt greit?

Å snakke om det

Standard

Som singel er det ofte vanskelig å snakke om sex med andre. Det er ikke hvemsomhelst som vil høre for mye detaljer om hvordan det er å ha morrasex med meg selv, eller om den nye fantasien jeg brukte dagen før. Det er fremdeles et emne du kan kun kan dele med din elsker eller kjæreste, eller veldig gode venner, men de vil helst ikke vite for mye om det…

Jeg savner det. Som singel savner jeg det å kunne dele seksuelle intime detaljer med noen. I begynnelsen prøvde jeg. Helt tilfeldig fant jeg en venn som hadde lyst å høre om det. ”Fortell mer!” sa hun ”Jeg liker at du er så dirty”

Så da gjør jeg jo det da.

Hver gang jeg treffer henne har jeg en ny historie, om hvor og når og hvilke nye fantasier jeg har prøvd. Etter en måneds tid, begynner hun å se litt brydd ut når jeg forteller, og selv om det aldri handler om henne, prøver hun etter hvert å skifte samtale emne oftere og oftere, så tilslutt stopper jeg å snakke om det. Hun spør aldri om mer..

Nå hender det at jeg lyst å fortelle om den sexen jeg hadde med meg selv når jeg kommer på jobb, eller treffer venner på cafe, men jeg lar være. Jeg føyer meg inn i rekkene av godt oppdratte mennesker som ikke snakker om sånt folk ikke vil høre om. Isteden snakker vi om romantisk kjærlighet som skal vare livet ut, eller hvordan vi skal redde verden.

Egentlig er det litt deilig noen ganger også da, å ha noen hemmeligheter for meg selv. Så kan jeg gå rundt å kose meg over at jeg vet noe som ikke de vet..

Å prøve og bli kjent med noen nye

Standard

“Du Kaja, du vet at hun som jobber i postavdelinga er lesbisk?” sier en kollega til meg en dag i lunsjen på jobb. Det skjer ofte det der. At noen finner ut av at de skal fortelle meg om andres legning. Jeg er vant til det, så jeg svarer bare:
“Å ja, takk for info, vet du forresten at han som jobber i resepsjonen er hetero?”
Neste gang jeg går forbi postrommet, klarer jeg likevel ikke la være og titte to ganger på henne, hun er jo faktisk ganske søt, kanskje jeg burde bli litt nærmere kjent med henne?
Jeg passer på å slå av en prat innimellom, og plutselig en dag sitter vi og spiser lunsj sammen. Vi snakker om trening, det er enkelt å snakke om. Det, og netflix selvfølgelig.
Jeg savner Netflix. Og Candy Crush også. Jeg har klart meg så fint så langt, men nå hender det at jeg tenker på både Candy Crush og Netflix når jeg skal sove. Håper det går over igjen.

Post dama liker og svømme, det gjør jeg også, men jeg har ingen å svømme sammen med, så det er sjeldent jeg kommer meg dit.
“Bli med en dag da” sier hun
Oj, så lett det gikk! Jeg har henne alleredei boks, tenker jeg fornøyd, og vi avtaler en dag vi skal svømme.
Jeg vet ikke helt hva kan forvente meg, skal jeg legge ann på henne i badstua etterpå, eller blir det altfor kleint? Skal jeg velge dusjen ovenfor henne, og stå der og såpe meg inn på en sensuell og sexy måte? Alle klisjeer farer gjennom hodet, inntil jeg bestemmer meg for å bare ta det som det kommer. Hyggelig blir det sikkert likevel, vi kan jo bare bli litt bedre kjent.

Vi møtes i resepsjonen. Hun er ikke alene. Sammen med henne står det en liten jente og en annen dame. “Hils på kona mi” sier hun, og jeg strekker automatisk hånda ut, samtidig som jeg tenker: what the?? Heldigvis er jeg da profesjonell, og ingenting av det jeg tenker kan synes på ansiktet mitt.
“Datteren vår er akkurat blitt 3 år” forteller kona meg når vi sitter i badstua, og jeg, der jeg sitter med skjegget i postkassa, harr inget annet valg enn å måtte konversere, nikke på de rette stedene og late som jeg er interessert tilbake, hele resten av dagen.