ferie

Standard

Jeg og HBO drar på ferie. Oslo er altfor lite. Så vi drar til Umeå i Sverige. Her er bilde av hotellrommet

Umeå

Vi har det fint her, og jeg savner ikke Nettflix idet hele tatt. Vi trengte en ferie nå, få reise litt og få inspirasjon. Se at det er en verden utenfor.. Det er fint hotell, og noen ganger jeg ut også. Jeg legger merke til at nesten samtlige av alle kvinnene her ser ut som om de er skeive, men jeg har hørt om dette  fenomenet før, så jeg lar meg ikke lure. Det heter seg nemlig at hvis du drar litt uttafor Oslo- gjerne helst på landsbygda, går alle damene rundt med kort hår, allværsjakker og kjører jeep. Ikke rart vi blir forvirra.

Og sånn er det litt her i Umeå også, bortsett fra at de ikke har allværsjakker. Det er jo tross alt den største byen i nordsverige. Gleder meg til vi skal hjem til Oslo igjen. Borte bra, men hjemme best.

date

Standard

Jeg har vært modig og invitert en søt jente på date! Jeg vasker huset, kjøper inn frokost, og noen flasker med Bulmers som jeg vet at hun liker, som sånn helt tilfeldig kan stå kalde i kjøleskapet når vi kommer hjem. Jeg har lagt på nytt sengetøy, og har noen friske blomster i en vase på stua. Alt er perfekt, og jeg gleder meg allerede til å våkne med henne og lage kaffe på senga.

Vi møtes, og det er veldig hyggelig. En stund. Jeg har hørt noen rykter om at hun holdt på men noen andre, men jeg regner med at hun vil fortelle meg om det hvis det er noe seriøst, eller til og med kanskje sagt nei til å møte meg dersom hun egentlig er opptatt. Så da sitter jeg der i god tro, ser på henne mens hun forfører meg med sine ord, samtidig som jeg tenker på de 1000 forskjellige måtene jeg kan vekke henne på dagen etter. Det er påske, og fri dagen etter, og jeg har med vilje ingen planer. Kanskje vi kan spise frokost i sola nede i bakgården fabler jeg, og gleder meg enda mere.

Mobilen hennes ligger i veska, men likevel kan jeg se at hun konstant får inn meldinger fordi den piper og lyser og durer i ett kjør. Den fjerde gangen hun unnskylder seg, og går på do med  telefonen, begynner jeg og fatte mistanke til at hun melder med noen samtidig som hun er date på meg. Jeg overser det så godt jeg kan, smiler og prøver å holde tråden mellom alle avbrytelser.

Vi har en felles interesse i musikk, og jeg spør om hun har hørt den nyeste låta til MIA. Det har hun ikke, så når kvelden er slutt, prøver jeg å glatte ut den litt irritable stemninga og hennes stadige blikk på telefonen, ved å spørre om hun vil bli hjem for å høre på sangen. ”Nei takk, smiler hun, ikke ikveld..” Så går hun. Og når hun at hun er utenfor rekkevidde, hører jeg stemmen henne på telefonen: ”hei kjære, hvor er du nå?”

3 på en gang

Standard

På det forrige treningsenteret jeg trente på, hadde vi egne skap. Der pleide jeg å ha alt jeg trengte, av treningsklær, sko, reine boksere og vaske ting. Nå må jeg ha med alt, itlegg til alt det andre jeg pleier å drasse rundt på, av mat eller laptop osv. Jeg begynner å bli vant til det, men det kan være ganske irriterende likevel fordi jeg nesten alltid glemmer noe- sokker, boksere, t-skjorte, reine klær eller håndkle.

På det lille treningsenteret gjorde det ingenting å ha glemt noe, enten kunne vi finne noe i gjenglemt boksen, eller låne av hverandre. 2 ganger trente jeg i bare bokseren, men gjemte meg bakerst i salen, og ingen sa noe hverken før eller etter. Men her hadde det aldri gått. Også fordi vi må gå gjenom hele treningsenteret for å komme til salene, så jeg hadde vel ikke vært like diskret her.

Uansett er jeg fremdeles den eneste som har boksersjorts og hår under arma i garderoben, men jeg er så vant til det, at jeg ikke bryr meg så mye om det. Men idag fant jeg ut at jeg var lei og drasse med meg 3 forskjellige såpevarianter hver gang jeg skal på trening, så jeg kjøpte en 3 i 1 vask som var svart utenpå, og lukter av havfrisk. Både intimvask, dusjsåpe og shampoo. Og som jeg fant ut i dusjen- med lukten av mann.

Det var ikke så mange der, tross alt er det enda tidlig på dagen og jeg trente før jobb, men likevel. Jeg fikk et enormt forklaringsbehov ovenfor de som var der, at selvom jeg lukter som en mann, og rent overfladisk på mange måter ser ut som en mann- er jeg fremdeles en kvinne akkurat som dere.

Selvom jeg trives med hvem jeg er, og hvordan jeg er, får jeg noen ganger lyst til bare å passe inn med resten.

Hello HBO

Standard

Nå er det helt over med meg og Netflix. Jeg har latt meg overtale: HBO Nordic. Endelig kan jeg igjen delta i samtalene over lunsjbordet eller på byen, om Looking og Girls og Games of Throne, og alt annet gøy HBO har og by på. Vi koser oss sammen hjemme på sofaen, og det er nytt og spennende. Jeg smiler inni meg bare ved lyden av HBO og er glad.

Netflix: talk to you never, good bye

FYC

Standard

Igår traff jeg en søt jente. Vi dansa litt, snakka litt, smilte litt, og jeg tenkte at dette går jo bra. Jeg er tydligvis ikke helt rusten likevel, selv om det er lenge siden sist. Jeg prøver å late som om dette er noe jeg pleier å gjøre hver kveld, og det går ganske bra å virke mørk og mystisk.. Da alle lysene blir slått på, og alle glassene og flaskene er tømt, og det er på tide å avslutte kvelden, står jeg der og lurer på hva jeg skal gjøre nå.. Skal jeg invitere henne hjem, eller bare si tilfeldig og kult: “Takk for ikveld, det var hyggelig, vi sees igjen!”

Alt løser seg ved at hun spør om hun kan ringe meg. “Ja!!” svarer jeg entusiastisk og gjenomsiktig, og går for å finne penn og papir. “Hva gjør du?” spør hun med en rynke i panna, og når jeg svarer, ler hun. “Vi trenger vel ikke penn og papir! Du har vel hørt om mobiltelefon?”

Jeg rødmer mens jeg finner fram telefonen, ser på henne og vet at hun ikke kommer til å ringe.

Lykkestatus

Standard

Jeg blir irritert over at jeg alltid må forsvare min singel status. Spesielt ovenfor nye folk: ”Ja, og hvordan er det med deg, har du samboer eller barn?” Når jeg svarer at jeg singel og itilegg ikke har barn, ser de på meg med medfølende blikk. Det er som om de kan se at det er noe feil med meg, noe som jeg ikke har skjønt selv.

Til og med ovenfor venner og bekjente som gjerne definerer seg som både feminister og queer må jeg ofte forsvare meg. Jeg forsikrer dem om at jeg trives med å være singel, og at det er noe jeg velger selv. Men likevel syntes det på blikkene deres at de ikke tror helt på meg, selvom de ser på meg og sier “ja, da Kaja” og så følger de opp med noen trøstende ord som: “Du finner deg sikkert noen snart” mens de nikker bekreftende med hodet for å gjøre det enda mere sant. Alltid. Det er som om det eneste som definerer vår lykke status er hvorvidt vi har kjæreste eller ikke.

Jeg er lei.