vernisage

Standard

Jeg prøver meg i kunstverdenen. Kanskje det finnes noen der som jeg kan begynne og date? Det er jo ikke sånn at jeg absolutt må date noen, men det var jo en av de tinga som jeg hadde tenkt og begynne med, nå som jeg har vært singel et år. Og de datene jeg har vært på så langt, har ikke akkurat gått så veldig bra. Fiskegratengdama var mitt største håp, men jeg har ikke hørt noe mere fra henne enda, og nå har det gått så lang tid at jeg føler at det er forseint og sende melding nå… “hei, takk for sist..” (det er jo bare 3 eller 4 uker siden nå…)

Så da prøver jeg meg i ukjent terreng- kunstverden. Det går bedre enn jeg hadde trodd tilogmed. Jeg glir rett inn med engang, og står og småtuller med en veldig søt kvinne som jeg har masse til felles med. Jeg kjenner ingen der, men prøver å ikke la det påvirke meg..

Etterhvert merker jeg at hun prøver og løsrive seg fra meg, for å fortsette minglingen, men noe skjer inni meg som gjør at jeg nekter å la meg merke av det, og forstsetter og spørre henne om en ting eller en annen.. Det er først når hun begynner og gjøre nervøse tiks med hodet og øynene farer søkende rundt i lokalet etter noen som kan redde henne, at jeg forstår jeg har gått for langt, og må la henne slippe unna. Jeg prøver å gjøre det så uanfektet og tilfeldig som mulig for å bevare ansikt, men skjønner at nok ikke vil se henne igjen da hun nærmest spurter over gulvet gjenom en tett menneskemengde for å komme seg langt vekk fra meg..

Jaja. Bedre lykke neste gang, sier jeg halvhøyt mens jeg klapper meg selv trøstende på skulderen.

utlandet

london
Standard

Jeg dro til London for å se om gresset virkelig er grønnere der.

En som slår meg når jeg går til flyet, er at Norwegian har sluttet med “last calls” Det betyr at de ikke gir noe som helst slags advarseler om at flyet ditt er på vei til å ta uten deg. Som passasjer blir du da tvunget til å ta ansvar selv. Jeg lurer på hvorfor de har slutta med det? Sparer de penger ved å ikke bruke tid på og annonsere at gaten nå stenges? Og hva skjer med de som står i duty-free butikkene og har glemt tida så de kommer forseint? De må jo kjøpe ny billett, men da må de ut til bilettlukene ute i hallen, så det blir vel mere jobb for flyselskapet enn å rope opp: “Dette er siste utkallese til passasjer Kaja Glenne Lund, gaten er nå ved å stenge…”

I London er det første som møter meg en dame i kassa på Marks and Spencers. Hun sier: “Hello, how are you?” mens hun scanner varene mine. “I´m fine, how are you?” scarer jeg på høffelig skole engelsk akkurat sånn som vi har lært. Hun ser på meg litt rart, og så skjønner hun at jeg turist, og smiler skakked før hun svarer: “I´m fine, would you like a bag?”

Og jeg rødmer fordi jeg ikke forstod at hun egentlig ikke bryr seg om hvordan jeg har det, og ved innsikten at jeg faktisk bryr meg om hun har det fint eller ikke. Er det sånn det er å være Norsk i utlandet?

Når jeg kommer hjem er glad, gresset er kanskje grønnere, men det er snart sommer i Oslo, og ingenting er bedre enn det! Men jeg har en hemmlighet som jeg må fortelle HBO, og det gruer jeg meg til. Jeg har ikke vært helt ærlig, jeg har ikke avsluttet helt med Netflix likevel, fordi Netflix har en ting som ikke HBO har:

Orange is the new black

allværsjakke

Standard

Idag så jeg hun som jeg prøvde å gå på date med for noen uker siden. Da var hun bare opptatt av telefonen sin. Nå var hun ikke det. Hånd i hånd gikk hun tvers over youngstorvet, midt på lyse dagen, sammen med en allværsjakkelesbisk.

Tydligvis var det ikke så rart at jeg ikke hørte noe mere fra henne. Neste gang jeg ser henne har sikkert fått seg lik allværsjakke. Det er jo det som pleier å skje.

Jeg får håpe det vil gå bedre med fiskegratengdama da.

dinner and a movie

Standard

Jeg har invitert fin dame på middag. Av en eller annen grunn har jeg tenkt på at jeg har lyst å lage hjemmelaget fiskegrateng en dag jeg får tid, og det har jeg idag. Så da blir det fiskegrateng. Men tilbehør? Jeg klarer ikke komme opp med noe fancy, så jeg lander på det vanlige- poteter og gullerøtter. Ikke akkurat noe å servere på en lørdag kveld, så jeg bestemmer meg for å gå innom polet så jeg hvertfall har noe å by på.

Jeg vet ikke så mye om vin, så jeg får hjelp av en ekspeditør:

“Hei, er denne god?” spør jeg og viser han en flaske italiensk rødvin jeg plukket opp fordi den hadde en fin etikke av damer på scootere. Stort sett velger jeg vin etter utseende, men idag velger å spørre en som vet hva han driver han inne på vinmonopolet. “Ja, sier han, den er fruktig og god, og bør serveres litt kjølig” Ok, tenker jeg, det kan jeg få til. “Men jeg skal servere fisk, og tenkte jeg skulle kjøpe en hvitvin også, har du en anbefaling?”

“Hva slags fisk skal du servere?” spør han i sin lyseblå skjorte og vannkjemma hår. “Eh…Fiskegrateng” svarer jeg og føler meg litt små teit. Jeg ønsker at jeg skulle servere fancy fisk. “Mmm.. Ok, hva slags tilbehør skal du servere med gratengen?” han ser ikke egang på meg, og jeg hater at jeg ikke er så god på å lyve. “Ehhh..” Jeg prøver å hoste ut et svar uten at han kan høre det, og han spør om jeg kan gjenta det. Jeg vet ikke hvorfor jeg bryr meg om hva han tenker om meg, han skal jo ikke komme på middag? “Poteter og gullerøtter” svarer jeg tilslutt og ønsker hardt at jeg skal servere Sashmi.

Håper ikke hun som skal komme vil reagere på samme måte..

date

Standard

Jeg har vært modig og invitert en søt jente på date! Jeg vasker huset, kjøper inn frokost, og noen flasker med Bulmers som jeg vet at hun liker, som sånn helt tilfeldig kan stå kalde i kjøleskapet når vi kommer hjem. Jeg har lagt på nytt sengetøy, og har noen friske blomster i en vase på stua. Alt er perfekt, og jeg gleder meg allerede til å våkne med henne og lage kaffe på senga.

Vi møtes, og det er veldig hyggelig. En stund. Jeg har hørt noen rykter om at hun holdt på men noen andre, men jeg regner med at hun vil fortelle meg om det hvis det er noe seriøst, eller til og med kanskje sagt nei til å møte meg dersom hun egentlig er opptatt. Så da sitter jeg der i god tro, ser på henne mens hun forfører meg med sine ord, samtidig som jeg tenker på de 1000 forskjellige måtene jeg kan vekke henne på dagen etter. Det er påske, og fri dagen etter, og jeg har med vilje ingen planer. Kanskje vi kan spise frokost i sola nede i bakgården fabler jeg, og gleder meg enda mere.

Mobilen hennes ligger i veska, men likevel kan jeg se at hun konstant får inn meldinger fordi den piper og lyser og durer i ett kjør. Den fjerde gangen hun unnskylder seg, og går på do med  telefonen, begynner jeg og fatte mistanke til at hun melder med noen samtidig som hun er date på meg. Jeg overser det så godt jeg kan, smiler og prøver å holde tråden mellom alle avbrytelser.

Vi har en felles interesse i musikk, og jeg spør om hun har hørt den nyeste låta til MIA. Det har hun ikke, så når kvelden er slutt, prøver jeg å glatte ut den litt irritable stemninga og hennes stadige blikk på telefonen, ved å spørre om hun vil bli hjem for å høre på sangen. ”Nei takk, smiler hun, ikke ikveld..” Så går hun. Og når hun at hun er utenfor rekkevidde, hører jeg stemmen henne på telefonen: ”hei kjære, hvor er du nå?”

FYC

Standard

Igår traff jeg en søt jente. Vi dansa litt, snakka litt, smilte litt, og jeg tenkte at dette går jo bra. Jeg er tydligvis ikke helt rusten likevel, selv om det er lenge siden sist. Jeg prøver å late som om dette er noe jeg pleier å gjøre hver kveld, og det går ganske bra å virke mørk og mystisk.. Da alle lysene blir slått på, og alle glassene og flaskene er tømt, og det er på tide å avslutte kvelden, står jeg der og lurer på hva jeg skal gjøre nå.. Skal jeg invitere henne hjem, eller bare si tilfeldig og kult: “Takk for ikveld, det var hyggelig, vi sees igjen!”

Alt løser seg ved at hun spør om hun kan ringe meg. “Ja!!” svarer jeg entusiastisk og gjenomsiktig, og går for å finne penn og papir. “Hva gjør du?” spør hun med en rynke i panna, og når jeg svarer, ler hun. “Vi trenger vel ikke penn og papir! Du har vel hørt om mobiltelefon?”

Jeg rødmer mens jeg finner fram telefonen, ser på henne og vet at hun ikke kommer til å ringe.