Julaften

Standard

Det er veldig hyggelig under middagen, men så når kvelden nærmer seg, begynner Mamma og hinte om at jeg kan sove der. Den gamle senga mi er redd opp, og alt er klart. Men jeg har ikke lyst. Jeg har lyst å dra hjem til meg selv. Selv om jeg ikke har noen god grunn. Det er julaften. Dagen etter en lang dag uten planer og venner som er opptatt. Men jeg har vært smart. Jeg har kjøpt inn masse mat som jeg skal kose meg med, noen tv-serier jeg kan se i maraton på sofaen hvis jeg vil, et par gode bøker jeg har hatt lyst å lese lenge, og god musikk som venter i cd-spilleren.

 

Men Mamma vil ikke høre- hun har lyst at jeg skal våkne sammen med dem og spise frokost sammen. Det nytter heller ikke å lyve, å si at jeg har planer på 1juledag vil ikke bli trodd. Tilslutt er jeg modig å sier: ”Nei, jeg vil ikke sove her, jeg vil hjem til meg selv. Jeg vil sove i min egen seng, og jeg har god mat i kjøleskapet som venter på meg”

Hun gir seg. Hun forstår det forstår det, og jeg får lov å gå hjem. Men ikke før hun har gitt meg en pose med mat hun hadde stående klar i gangen. Bare i tilfelle…

Mamma maser om å overnatte

Standard

Mamma har slutta å ringe så ofte, men isteden inviterer hun meg ofte på middag. Det er jo hyggelig det, men det blir alltid så seint, og jeg vet at hun alltid har lyst til at jeg skal sove over. Hun lokker med frokost og andre midler som:

”Men snuppa mi, nå har det jo blitt så seint, du kan jo like godt sove her” sier hun mens Pappa sitter og dupper i stolen sin allerede.

Hvordan jeg skal forklare at jeg har kjempe lyst til å gå hjem til en tom seng og et stort tomt hus, har jeg enda ikke klart å finne en god nok grunn til. Men jeg har ikke lyst å sove på mitt gamle rom. Jeg har blitt vant til å legge meg alene uten Netflix.

”Jeg vil sove hjemme hos meg selv” sier jeg insisterende til slutt, og hun gir seg.

”Ja, jeg skjønner jo det jenta mi” sier hun og klapper meg på kinnet.

Pappa sier ingenting, han sover allerede. Det er veldig annerledes når jeg har kjæreste. Da er de helt motsatt:

”Ja, du må vel skynde deg hjem snart, du som har noen som venter på deg..” sier de og blunker lurt til hverandre.  ”Hvordan var det, vil hun ha barn forresten?”

De slutter aldri å håpe.

Se meg for den jeg er

på cafe med sommerhatt
Standard

”Hvorfor ønsker du å kle deg som mann?” spør Mamma en dag vi sitter på cafe. Det er sommer, jeg har på en singel, en skjorts og min nye fine sommerhatt. En drita turist har nettop spurt om å låne fyr: ”Excuse me sir, can i borrow a light?” Mamma rynker brynene, og jeg ser at hun får lyst å si: ”Its not a man, its my daughter!” Men det sier hun ikke. Isteden lurer hun altså på om hvorfor jeg vil se ut som en mann.

Jeg lurer på om det er mulig for henne å forstå at det ikke handler om det. ”Folk snur seg jo etter deg på gata. Fordi de lurer på hvilket kjønn du er, fortsetter hun. ”Spesielt når du bruker den… hatten” Hun stopper faktisk seg selv, selv om jeg hører hva hun hadde lyst å si: ”Den dumme hatten” Den dumme hatten er en solhatt jeg fikk av noen venner tidligere i ferien. Den er lys beige og jeg elsker den litt.

Jeg røyker og tenker. Jeg sier ingenting før jeg inviterer henne på biltur om en uke. Da må vi jo snakke sammen da.

Hun er kjempe glad når jeg kommer for å hente henne. Vi skal bare en liten tur til Stockholm, men med to overnatting der. Jeg gleder meg til biltur, men gruer meg litt til gå rundt i Stockholm sammen med Mamma en hel dag. Kommer vi til å krangle da? Jeg lurer på om det er lurt å sette ned noen regler først, om hvordan hun har lov til å oppførere seg og ikke, men finner ut jeg skal gi henne tvilen til gode. Og hun er blid som en sol hele turen. Vi finner raskt fram til hotellet, og får oss litt mat. Det er hyggelig. Til og med når jeg tar opp diskusjonen dagen etter. Vi sitter på ute cafe på torvet i Gamla Stan etter litt shopping, når jeg finner ut at tiden er inne.

mamma

” Det er bare det” sier hun og fortsetter “Mitt problem er at jeg ikke klarer å slippe bildet på hvordan du var da du var liten. Du var så søt da, med ditt lange lyse hår. Du så ut som en alv” Jeg var 3år.

Jeg er vakker. Jeg er flink. Jeg er klok. Jeg er meg. Og mer til. ”Det eneste jeg ønsker fra deg Mamma”, sier jeg i bilen hjem, ”Er at du skal se meg for den jeg er, være stolt av meg, og elske meg for alt jeg er. Uavhengig av hvem jeg elsker eller hvordan jeg ser ut.”

Hun ser ut av vinduet, så tar hun hånda mi som ligger på gearspaken, og sier ”Men selvfølgelig gjør jeg jo det! Du er jo trulta mi”

stranda

Standard

fra stranda

En dag bestemmer mamma og pappa seg for å inviterer meg på stranda. ”Du trenger et bad!” sier de nærmest i kor. For engangs skyld er pappa like entusiastisk som mamma. På stranda er det bare oss, og det er egentlig ganske hyggelig. Inntil det kommer en annen familie, to foreldre med en datter på alder med meg, og jeg gjetter at hun er i samme situasjon som meg;  veldig singel med velmenende foreldre. Hele dagen veksler vi blikk, og jeg vet ikke om jeg burde si hei og bli venner med henne, eller prøve å late som at jeg ikke ser henne.

Mamma vil være bestevenn

Standard

Mamma ser sitt snitt til å ta rollen som den som skal muntre meg opp. Hun ringer og sender sms et par ganger om dagen, bare for å høre hvordan jeg har det. Det blir litt mye i lengden. Jeg prøver å forklare at hun ikke trenger det, og at jeg har mange venner som passer på meg, men det som å snakke i motvind, hun vil ikke høre. Pappa tar det mer med ro:

”jaja, sier han. Sånt skjer. Du vet det finnes mange fisk i havet..”

De bor ikke langt unna, og mamma kommer ofte innom. Helt uanmeldt kommer hun både titt og ofte, og da har hun ofte med seg litt mat hun tror hun legger igjen på diskre vis. Jeg lurer på om hun vet at jeg snart er 40 og klarer å kjøpe mat selv.

Som et ledd i planen hennes, inviterer hun meg på forestilling, og jeg tenker det er en god ide. Vi skal på en tribute til Billie Holliday. Jeg liker jo musikken, så jeg har ingenting imot det. Inntil jeg sitter der blant publikum, og oppdager at jeg er den yngste der. Men jeg smiler utenpå og jeg glad for at det hvert fall ikke er noen jeg kjenner der.

I pausen tar jeg en dobbeltsjekk på vei til baren, og det stemmer. Salen er fylt med hvithårete damer, og ingen kjente ansikter.

”Hei” sier et bustete hode med skeivt smil når jeg kommer fram til baren. Det er hun jeg prøvde å skjekke opp sist jeg var på SO, men endte med å søle øl på isteden. Jeg grøsser, hun kan umulig være mer enn 20..

”er du her sammen med moren din?” fortsetter hun og nikker mot mamma, fremdeles med det skeive smilet. Ja, mumler jeg, og ser alle andre steder enn på henne.

”Så hyggelig at du kjenner noen som jobber her da?” sier mamma når jeg kommer tilbake med kaffen.

”hvem var det egentlig?”  sier hun tilfeldig mens hun flytter blikket opp fra programmet og over på meg. Ingenting slipper unna hennes blikk.