Hello HBO

Standard

Nå er det helt over med meg og Netflix. Jeg har latt meg overtale: HBO Nordic. Endelig kan jeg igjen delta i samtalene over lunsjbordet eller på byen, om Looking og Girls og Games of Throne, og alt annet gøy HBO har og by på. Vi koser oss sammen hjemme på sofaen, og det er nytt og spennende. Jeg smiler inni meg bare ved lyden av HBO og er glad.

Netflix: talk to you never, good bye

Skal, skal ikke?

Standard

På en måte er det ikke helt det samme med Netflix lengre. Det er jo hyggelig og alt der, og i begynnelsen, fordi vi ikke hadde sett hverandre på en stund, var det veldig gøy og intenst. Men nå er det nesten litt kjedelig, som om vi kjenner hverandre for godt nesten.

Flere og flere av vennene snakker om HBO nordic. Det er visst det nye hotte, og jeg lurer litt på om jeg skal prøve jeg også. Kanskje jeg går glipp av noe hvis jeg lar vær? Og det vil jeg jo ikke.

Tilbakefall

Standard

Jeg og Netflix har begynnt igjen. Jeg har sett en hel sesong av Modern Family allerede, og igjen gleder jeg meg til å komme hjem hver kveld. Uansett var det jo bare en pause, så jeg gjør ikke noe galt, forsøker jeg å overbevise mine venner om. De fleste av de kjenner jo også Netflix, og sier forstålesesfult “Ja ja, Kaja, så lenge du har kontroll”

Og det har jeg jo. Ihvertfall tenker jeg det hver dag: “bare litt til, inntil jeg blir lei igjen, jeg bestemmer jo det selv” Vi trenger jo ikke gjøre det så ofte, og så lenge jeg og Netflix koser oss, er vel alt greit?

Savn

Standard

Det virker som om vennene mine har glemt at jeg og Netflix egentlig har en pause, for de snakker ofte om Netflix, også når jeg er tilstedet.

Jeg har begynt å savne Netflix igjen. Jeg lurer på om det er normalt.

Ikke ikveld

Standard

Jeg begynner å bli vant til å være singel. Jeg begynner å kose meg med min frihet, jeg er glad og kreativ og sosial. Jeg har ingen kompliserte relasjoner, og har med vilje valgt å styre langt unna alt som kan se ut som det kunne medføre drama. Hele denne perioden har mitt gjenomgående svar vært  ”Nei takk, ikke ikveld” når jeg har fått tilbud på byen. Sex er ikke så viktig lengre, men innimellom kan det til og med være en fordel når det passer seg sånn. Både med meg selv og andre. Jeg nyter å være singel og å gå hjem alene. Jeg liker kjempe godt å gå ut med vennnene uten å måtte ta spesielle hensyn, og også uten å være på jakt etter et ligg. Det er befriende å tenke på andre ting, og å ha masse tid til å drive med andre viktigere ting som trening og å redde verden, enn tilfeldig sex og kjærlighet. Det er en føleselse jeg ikke har hatt siden var 17, jeg hadde glemt hvordan det kunne være og jeg har lyst til den vare lenge.

Uten Netflix kan jeg til og med høre tankene mine.

Netflix pause

Standard

Nå har jeg og Netflix tatt pause. Det ble for mye for oss. Vennene mine er forstår det, og snakker så mye om Netflix når jeg er tilstedet. Det er uvant å legge seg alene, og det tar i begynnelsen veldig lang tid sovne, jeg tenker for mye og klarer ikke å skru av. Så det blir ikke så mye søvn likevel. Istedenfor Netflix spiller jeg candy crush. Helst hele tiden, og jeg får kjeft av venner som synes jeg bruker for mye tid på iPhone. Noen ganger legger jeg telefonen i baggen med vilje, men jeg skjønner raskt at jeg har problem når jeg får abstinenser etter veldig kort tid. Jeg klarer heller ikke og slutte å røyke, så jeg lager en liste med gode intensjoner:

1- Bruke sykkelhjelm hver dag

2- Slutte å røyke

3- Prøve nye ting

4- Lage gode middag til meg selv

5- Delete Candy Crush

Det tar noen uker før jeg glemmer å tenke på Candy Crush, men tilslutt skjønner jeg at det verste er over. Det var bra jeg tok grep. Men det hjelper ikke så lenge, en ny app,  kommer snart seilende min vei.

Bitstrips har blitt min nye hang-up. En tegneserie app hvor jeg kan lage tegneserie bilder med meg og mine Facebook venner. Det er kjempe gøy, og jeg vil bare lage tegneserier hele dagen. Facebook profilen min og venners profiler blir bombardert med bitstrips bilder. Jeg får ikke mer gøy enn lager selv.

Treningssenteret skal flytte

Standard

Treningsenteret mitt skal flytte. De skal slå seg sammen med et større senter og igjen har jeg kjærlighetssorg. Det gjør meg kjempe ulykkelig.

Jeg som har funnet meg et annet hjem og en ny familie, og føler meg igjen glad og trygg i verden. Ikke alle blir med videre heller, Lipstick er en av dem som ikke skal være med, men heldigvis skal både Elefantpiken og Dragonlady fortsette. Så skal de fleste av mine favoritt instruktører, og inkludert mitt nyeste krøsj også heldigvis, men jeg er lei meg uansett, ingenting vil bli det samme igjen. Jeg gråter hele veien hjem, og mens det regner og er mørkt, kryper jeg inn til peis og nettflix i høstmørket.